Menneskets beste venn

 

Det finnes et stort antall hunderaser i verden og felles for dem alle er at de stammer fra ulven. Det er ganske merkelig å tenke på at både de bitte små chihuahuaene som jenter bærer rundt i håndveskene sine og de kjempedigre mastiffene, som kan veie mye over hundre kilo, alle har samme opprinnelse. Og den gangen var hunden, eller rettere sagt ulven slett ikke menneskets beste venn. Snarere tvert om ettersom den var et ekte rovdyr.

Fra tam ulv til mat

Samspillet mellom hund/ulv og mennesket har forandret seg drastisk over tid. Fra begynnelsen var begge kjøttetere som mer eller mindre rivaliserte over samme byttet. Dessuten var det slik at ulver spiste mennesker og mennesker spiste ulver. Som den mer høyerestående rasen av de to lærte etter hvert menneskene seg å fange og avle opp ulver for slakt. Omtrent slik vi i dag holder storfe, griser og fjærkre, holdt man altså ulver. Dette er imidlertid veldig lenge siden. Skal man tro Forskerne som forskning.no referer til  så skjedde denne temmingen av ulv første gangen ett eller annet sted i Kina, for mer enn 16.000 år siden. Og det er fra den tiden man kan begynne å bruke begrepet hund om det som egentlig er en tam ulv. Så når man sier at veien til en manns hjerte går via magen så er det faktisk ganske bokstavelig sant når det gjelder hunder. De var mat for oss før de etter hvert ble våre beste venner. Om det betyr at mennesket over tid kan få samme forhold til griser og storfe som man i dag har til hunder, skal det imidlertid ikke spekuleres over her.

Fra mat til nyttig venn

Det er grunn til å tro at mennesket etter å ha drevet med hundehold for oppdrett og slakt i noen tusen år, etter hvert forstod at hunden hadde andre egenskaper man kunne gjøre seg nytte av utover det å spise dem. Slik ble hunden et nyttig redskap både på jakt, som trekkhund og som vakthund i tiden frem til den hadde vokst seg så stor og sterk at den kunne ende sine dager under slakterkniven for å bli menneskeføde.

Dette med å spise hund virker veldig fremmed i dag, men var altså en helt normal og veldig vanlig foreteelse for noen tusen år siden. Ja, helt frem til våre dager for i deler av verden og spesielt i Øst-Asia er det å spise hund slett ikke uvanlig.

Ellers i verden er hunden i dag kun et bruks- og selskapsdyr som man har stor både nytte og glede av, men som man ikke på noen måte er avhengige av for å overleve. Båndene mellom mennesker og hund har dessuten utviklet seg veldig tydelig i det moderne samfunnet. De har blitt tettere i den forstand at hver enkelt hund får mye større menneskelig oppmerksomhet enn før. Det finnes for eksempel nesten ikke herreløse løshunder lenger i denne del av verden

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *